John Savio sitt liv

Denne artikkelen tar for seg livet til John Andreas Savio.

John Andreas Savio ble født i Bugøyfjord i 1902, og var sønn av Per Savio og Else Strimp.

Else Strimp og Per Savio
Else Strimp og Per Savio

Per Savio var en berømt mann på den tiden. Han hadde gjort seg viden kjent som deltaker på Carsten Borchevinks Antarktisk-ekspedisjon i 1900. Else Strimp var en rik samejente som forelsket seg i den myteomspundne Savio. De giftet seg i hemmelighet, og Else fødte 28. januar 1902 en sønn som de døpte John Andreas.

Else døde to år etter av tuberkolose. Den første tragedien i John Savios liv er et faktum, og blir doblet da faren noen dager etter kullseiler og drukner etter å ha vært i Vadsø for å hente kiste til Else.

John Andreas Savio
John Andreas Savio

Savio vokste opp hos bestefaren Josef og bestmoren Else.Til tross for at han var glad i å tegne og male, var det først i middelskolen at hans livsretning ble staket ut. I middelskolen hadde han den kjente Isak Saba som lærer. Forfatteren og det beleste kultiverte åndsmennesket fikk stor innflytelse på Savio. Etter middelskolen begynte han på gymnas, som han ikke fullførte. I stedet fulgte han sitt kall, og begynte på Statens kunst og håndverskole i 1921. Da hadde han også merket tuberkolosen for første gang. En arv fra bestefaren gjorde det mulig for ham å overleve.

I 1922 flyttet han tilbake til Sør-Varanger og bodde her noen år. Det var i denne tiden han begynte med sin produksjon for alvor. Han flyttet så tilbake til Oslo, og i begynnelsen av 30-årene tok arven fra bestefaren slutt. Utover i 30-årene levde han et omflakkende liv. Han arbeidet mye, men fikk ikke solgt nok til å leve av kunsten. Det gikk mye fra hånd til munn. Likevel rakk han både utenlandsreiser og reiser innenlands før tuberkolosen festet sitt avgjørende grep på ham i 1938. 9. april 1938 døde Savio på Ullevål Sykehus.

Først mange år etter hans død begynte interessen for hans kunst å våkne for alvor. I dag går de beste arbeidene hans for mange tusen på auksjoner. Lenge trodde man at store deler av hans produksjon gikk tapt under krigen, men det viste seg senere at han hadde testamentert bort utallige arbeider til sin hybelvertinne i Oslo.